

Nå er det slutt. Absolutt. Livet mitt vil bli et annet når denne dagen er over. Jeg må strekke meg mot nye høyder. Jeg begynner selvfølgelig ikke med de små stegene, men strekker meg mot store fysiske lover. Bildet nedenfor illustrerer dette ved at jeg prøver å få tak i pendelen som svinger vha. jordrotasjonen, men her vant de fysiske lovene over meg.
(Fysikkbygningen, UiO)
Men jeg takker Siv for strålende fotografinnsats, og takker av for denne gang!
Neste veddemål? To måneder i matchende grilldress? Og klogger?
Her ligger den nest siste hensynsløst slengt på badegulvet på hotellet. Det er et fint hotell, da. Det er jo noe. Jeg faller sakte.
I dag er siste dagen med kjole på jobb, så det var hardt. På mandag blir det en Monika med dongeri og t-skjorte, og det er ikke like gøy som en Monika med kjole. Særlig Hege var trist og kastet et siste blikk ned i utringingen min.
(Jeg pyntet meg ekstra med en Isabel-kjole. Takk igjen!)
Hvis noen lurer på hvordan vi planlegger Helaftenen vår, blir det bare en oppvarming fredag 16. oktober. Steffen skal spille skuespill, så vi har måttet forskyve det to uker til 30. oktober. I mellomtiden skal vi, ja, gå med dongeri og sånn.
Det er jammen ikke godt å vite.
Det ble forresten Isabel-kjole i dag igjen. Jeg måtte bare bruke denne en gang til. Denne gangen var med støvletter, da, så jeg har fornyet meg litt!
På nytt lån fra Isabel, og den er så kul og får meg til å tenke på sommer.
I morgen er det egen kjole, og på onsdag pynter jeg meg litt ekstra med enda en av Isabel sine kjoler. Det blir siste dagen på jobb, for på torsdag og fredag blir det kjole på Naturfagkonferansen i Oslo. De to siste dagene.